Til minne om Jan
Jan ble bare 16 år gammel. Han sovnet stille inn på
sykehuset søndag 27. januar 2002 etter drøyt et år med sykdom.
Jan skulle ikke dø. Han selv og vi som var rundt ham var
bestemte på det. Da han ble syk i begynnelsen av januar i fjor ble det bestemt
at vi skulle komme seirende ut av dette. I løpet av sykdommen hadde Jan det
ofte ufattelig vanskelig. Han var igjennom behandlinger som var ekstremt tøffe
for en ung kropp, psykisk så vel som fysisk. Han sto likevel på og var det
mest modige menneske vi kjenner. Jan hadde et fåtall ordentlig dårlige dager i
løpet av tiden han var syk; her skulle det ikke deppes, vi skulle videre! Døden
var aldri noen opsjon; det hadde Jan og pappa avgjort! Det var akkurat slik Jan
var; tøff og utrolig modig.
Jan tok usedvanlig godt vare på menneskene rundt seg. Han
var en tvers igjennom snill gutt som tenkte på andre fremfor seg selv. Da han lå
på Sentralsykehuset i jula, mens han fikk cellegiftbehandling, arrangerte han
julemiddag for familien sin. Fra sykesenga delegerte han oppgaver; hvem som
skulle lage de forskjellige tingene vi skulle spise, hvem som skulle koke
poteter og hvem som skulle varme den medbrakte maten. Jan ordnet også at kjøkkenet
og dagligstua på avdelingen ble stilt til disposisjon for oss. Han hadde veldig
lenge hatt et ønske om at begge sidene av familien hans samlet seg til
julemiddag, og dette ordnet Jan selv om han var i aldri så dårlig form. Det
var en kjempekoselig kveld vi ikke kommer til å glemme.
Jan var en utrolig snill gutt. Det var beundringsverdig å
se en 16-åring ta så godt vare på andre mennesker rundt seg. Han var også
veldig glad i barn og overhodet ikke redd for å vise det, til tross for at han
var 16 år, og gutt attpåtil…
Det kan skrives side opp og side ned om denne herlige
gutten som vi var så heldige å kjenne. Vi som er igjen er takknemlige for alt
det fine Jan delte med oss og alt han lærte oss. Vi er så glad for at vi fikk
ta del i det altfor korte livet ditt, Jan.
Du blir aldri glemt og vi vil alltid være utrolig glad i deg. Hvil i fred, vennen.